Internasjonalt båtførersertifikat-ICC

ICC er et internasjonalt sertifikat for kompetanse. Sertifikatet kan utstedes til alle som har lykkes med å fullføre visse nasjonale båtlisenser eller har bestått eksamen for å bevise nødvendig kompetanse for lystfartsoperasjoner. Personer som ønsker å motta et ICC sertifikat, må testes av et godkjent ICC testsenter.

Underlagt FN-resolusjon

Selv om det bare er garantert å bli akseptert i land som har vedtatt den relevante FN-resolusjonen, er ICC et nyttig dokument å inneha og det vil generelt bli akseptert der det er nødvendig med bevis for kompetanse innen sjøfart. På meget generelt grunnlag kan man si at ICC sertifikat er nødvendig for de indre vannveiene i Europa, samt for innlandet og kystvannet i Middelhavslandene. For kystvannene i Nord-Europa er ICC generelt ikke nødvendig, men til alle disse generalisasjonene er det også unntak.

Hva er ICC

ICC er et produkt av FN-resolusjonen United Nations Economic Commission for Europe Inland Water Committee , eller UNECE IWC. Resolusjonen er også kjent som bare Resolution 40. Resolusjonen fastslår at ICC kan utstedes av en stat eller nasjon til sine statsborgere og innbyggere som skal ferdes i andre nasjoners farvann. Det er en forutsetning at begge nasjoner aksepterer kravene og betingelsene i Resolusjon 40. Regjeringene kan utpeke kompetente myndigheter til å utstede ICC på deres vegne. Globalt International Yacht Training Worldwide (IYT) har blitt delegert slik myndighet av både Irland og Storbritannia, mens det i Norge er Sjøfartsdirektoratet som innehar all myndighet over ICC. ICC gir en et dokument hvor regjeringen stiller forsikring om at innehaveren besitter den kompetansen som er fastsatt i Resolusjon 40.

Søknad om  ICC sertifikat

Resolusjon 40 omfatter ikke bare operatører av lystfartøy som er bundet til avtaler om ferdsel på innlandet og kystvannet i utenlandske stater, men inkluderer også spesifikt charterskip. Under resolusjon er det også satt strenge krav til nautisk-, regulatorisk- og teknisk kompetanse som skal oppnås og en minimumsalder av 18 år, for utstedelse av et ICC kan skje. Disse kravene er uavhengig av individuelle nasjonale ordninger.

Det er sjøfartsdirektoratets faglige oppfatning at de standarder som er fastsatt i Resolusjon 40 gir en rimelig og passende kompetanse med tanke på sikkerheten rundt navigasjon, mannskap og miljøvern. FN anbefaler sterkt at nasjoner som ønsker å knytte seg til ICC, anerkjenner disse kravene snarere enn å bli trukket inn i diskusjoner om hvorvidt ICC passer inn i deres egne nasjonale ordninger. Slik kan ICC sammenlignes med godkjenning av det internasjonale førerkortet for bil.

22 land med ICC godkjenning

Fra og med 2013 har bare 22 land vedtatt en beslutning om å innføre Resolusjon 40. Av disse er det 16 EU-land. I virkeligheten velger mange land å godta ICC, selv om de ikke offisielt har vedtatt resolusjonen. Selvfølgelig skjer dette på deres vilkår og det kan være underlagt lokale variasjoner. Spania, Hellas og Portugal har for eksempel ikke vedtatt Resolusjon 40, men det er fortsatt ganske sannsynlig at de spør besøkende skip om de innehar ICC sertifikat. I virkeligheten er ICC mer allment akseptert som bevis på innehaverens kompetanse enn vedtak av Resolusjon 40 tilsier.

Implementering av resolusjon 40

Følgende UNECE-medlemsland har vedtatt Resolusjon 40 og aksepterer dermed ICC som bevis for kompetanse for ferdsel i deres territorier:

Østerrike, Hviterussland, Belgia, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Finland, Tyskland, Ungarn, Irland, Litauen, Luxembourg, Nederland, Norge, Romania, Slovakia, Sør-Afrika (ikke en medlemsstat), Sveits og Storbritannia.

Historien til ICC

Opprinnelsen til ICC oppsto grunnet behov for regler når det kom til navigasjon på Rhinen og Donau. Ettersom trafikken økte innså man at det var behov for et felles regelverk som sikret at fartøyets operatører var kompetente med tanke på sikkerhet, navigering og miljøvern når de forflyttet seg fra ett land til et annet. Som følge av dette vedtok FNs arbeidsgruppe for vanntransport 29. januar 1979 Resolusjon 14, som anbefalte innføring av et europeisk sertifikat for å sikre internasjonal forsikring til alle nasjoner.